Corneal Cross-Linking (CXL)

Fotosensibilisatoren riboflavin (vitamin B2) kombinert med UVA-bestråling danner reaktive oksygenforbindelser som skaper nye kovalente kryssbindinger mellom kollagenfibrene i hornhinnen, øker den biomekaniske styrken og stanser progresjonen av keratokonus.

Corneal Collagen Cross-Linking (CXL) er den eneste behandlingen med solid klinisk dokumentasjon for å stanse progresjon av keratokonus. Keratokonus er en degenerativ hornhinneektasi der tap av kovalente bindinger mellom kollagenfibriller gradvis svekker hornhinnen, slik at den blir tynnere og får en asymmetrisk konisk form som kan utvikle seg til behov for hornhinnetransplantasjon hvis den ikke behandles. Ved CXL påføres riboflavinløsning på den de-epitelialiserte stromale overflaten (standard epi-off CXL) eller trenger gjennom intakt epitel (transepitelial/epi-on CXL). UVA-bestråling ved 365-370 nm aktiverer deretter riboflavin til å danne reaktive oksygenforbindelser (ROS) som katalyserer dannelsen av nye kovalente kryssbindinger mellom kollagenfibriller, øker hornhinnens stivhet med omtrent 300 % og stopper eller bremser ektasiprogresjonen betydelig. Den evidensbaserte standarden, Dresden-protokollen (epi-off), innebærer 30 minutters gjennomtrenging med 0.1 % riboflavin etterfulgt av UVA-bestråling med 3 mW/cm² i 30 minutter (totaldose 5.4 J/cm²). Akselerert CXL (for eksempel 9 mW/cm² i 10 minutter; samme totaldose) forkorter prosedyretiden med sammenlignbare langtidsresultater. Transepitelial CXL bevarer epitelet og gir en mer behagelig rekonvalesens, men har lavere stromal penetrasjon av riboflavin; enkelte studier antyder litt lavere stabiliseringseffekt. Hovedmålet er stabilisering, ikke reversering - selv om mange pasienter opplever moderat bedring i hornhinnekurvatur (gjennomsnittlig reduksjon ~1-2 D) og noe synsbedring. Pasienter med restrefraksjonsfeil etter bekreftet stabilisering kan senere gå videre til ICL-implantasjon eller tilpasning av spesiallinser.